Keto diet and Silver fork lying on a plate

Ketogen diett

Den var mer populær enn den er nå. Det kan skyldes at mange føler at det gir dem mindre frihet og dietten virker ikke like godt for alle. Det har ikke alltid noe med hvor flink man er til å gjøre de riktige tingene, for noen virker det rett og slett dårligere enn for andre. Det kan skyldes genene, akkurat som når noen legger på seg selv om de spiser og gjør det samme son andre som ikke går opp i vekt. Lavkarbo dietter kan være farlige og man bør alltid konsultere sin personlige lege, eller ernæringsfysiolog før man legger om kostholdet betydelig.

Informasjonen på denne nettsiden er IKKE ment å diagnostisere, behandle, kurere eller forebygge noen sykdom eller tilstand. Rådfør deg alltid med lege eller kvalifisert helsepersonell før du foretar betydelige endringer i kostholdet ditt. Les mer på egen side for ansvarsfraskrivelse.

Claudia Renata Peres Münch-Yttereng, CRO sorze4 AS
Master of Science, Ernæring, overvekt og spiseforstyrrelser,

Ketogen dietten (KD), eller «keto,» bruker høyfett, lavkarbo diett for å få kroppen til å forbrenne mer visceralt fett. Dette kan imidlertid være farlig for noen mennesker avhengig av deres genetikk og andre faktorer.

Den ketogene dietten har blitt brukt som et alternativ til antiepileptika (AED) for behandling av refraktære epilepsier siden 1920-tallet. Gjennomsnittlig 15–20 % av pasientene på den ketogene dietten opplever en minst 50 % reduksjon i anfallsfrekvensen; 10–40 % avbryter imidlertid dietten på grunn av enten manglende respons eller uønskede bivirkninger.

Risikostyring og tester

Det er usannsynlig at alle reagerer godt på den ketogene dietten.

Å gå keto har blitt populært på grunn av potensialet for vektreduserende effekter; en del  har imidlertid indikert at denne dietten med høyt fettinnhold (70-90 % fett) ikke nødvendigvis er gunstig for personer uten diagnostisert epilepsi eller hyppige anfallsanfall. Dette kan ha hjulpet andre med å redusere vekten på kort sikt, men i det lange løp kan en keto-diett ha skadelige effekter på stoffskiftet og den generelle helsen.

Et godt balansert, kalorikontrollert kosthold er fortsatt det mest bærekraftige alternativet for sunt vekttap. Rådfør deg med en pålitelige kostholdsekspert før du prøver den ketogene dietten eller en hvilken som helst type diett som drastisk vil endre matinntaket og måltidsmønstrene dine.

Beregne responsen din på ketogen diettanalyse

Å kjenne din genetiske disposisjon for det ketogene kostholdet er nyttig for personer som tenker på å gå keto. Resultatene dine fra en DNA test kan hjelpe deg med å avgjøre om dette er den beste dietten for deg.

Kroppen du har er resultatet av både ditt DNA og dine daglige vaner

Ved å utnytte kunnskapen som er skjult i genetikken din, kan du få tilgang til den best mulige treningsrutinen og justere vanene dine for å skape en mye bedre livsstil: en som virkelig er designet for deg.

Takket være den nyeste forskningen innen genetikk og fitness, har vi bygget en plattform som gir deg DNA-basert innsikt i de beste treningsstrategiene for deg.

Lær hvordan kroppen din forbrenner fett, reagerer på kondisjonstrening og mer. Oppdag dine naturlige styrker og svakheter slik at du kan justere treningen for å gi deg best mulig resultater.

Du har kontroll, ikke ditt DNA

DNAet ditt kan fortelle deg hvilke typer trening som får deg til å forbrenne fett, eller hvor dine styrker og svakheter ligger. Du har imidlertid fortsatt kontroll. Bare fordi DNA-et ditt gjør deg bedre til å løpe utholdenhet, betyr det ikke at du må bli en maratonløper. På baksiden kan du ha god utholdenhetsgenetikk, men du hater rett og slett å løpe.

Disse genetiske egenskapene bestemmer ikke fremtiden din. 

Hvis du ikke har en DNA analyse så finnes det flere som leverer slike tjenester. En av dem er LifeDNA.

Referanser
Schoeler, NE, Leu, C., Balestrini, S., Mudge, JM, Steward, CA, Frankish, A., Leung, M.-A., Mackay, M., Scheffer, I., Williams, R., Sander, JW, Cross, JH og Sisodiya, SM (2018). Genomomfattende assosiasjonsstudie: Utforske det genetiske grunnlaget for respons på ketogene kostholdsterapier for medikamentresistent epilepsi. Epilepsia, 59(8), 1557–1566. https://doi.org/10.1111/epi.14516

Diet concept

Mange veier til «Rom» når man vil ned i vekt

Informasjonen på denne nettsiden er IKKE ment å diagnostisere, behandle, kurere eller forebygge noen sykdom eller tilstand. Rådfør deg alltid med lege eller kvalifisert helsepersonell før du foretar betydelige endringer i kostholdet ditt. Les gjerne mer om dette på egen side.

Mange veier til "Rom" når man vil ned i vekt

Mange mener dietter er en bra ting som kan gi helsefordeler og for noen er det det, men det kan også lede til spiseforstyrrelser som anoreksi, eller ortoreksi. Det er derfor viktig at man innser at vi er alle forskjellig og at en diett som gir godt resultat for en, ikke alltid gir samme resultat for andre. Innser man ikke det kan livet bli problematisk for mange.  

Ketogen diett (lavkarbo) mest populær?

Det er vanskelig å si, men det er i alle fall den dietten folk søker mest etter. En stor andel av alle som søker på vektreduksjon, de søker etter denne dietten i følge Google Search Trends (grafen viser statistikk for de siste 12 mnd.).

Man kan se at søkeordene er forholdsvis sammenfallende. Konkluderer man med at Ketogen diett er det de fleste søker på, så er det sannsynlig (10. januar 2021), men dette vil forandre seg over tid. Den som ønsker en mer detaljert oversikt, i forhold til landsdeler kan gå inn på Google’s side for disse søkeordene.

Mest populær er ikke alltid best!

På Facebook vil du kunne finne mange norske interessegrupper for lavkarbo. Noen med nesten 40.000 medlemmer så det er helt klart at denne dietten har mange tilghengere.

 

Man kan allikevel ikke konkludere med at denne er best. For selv om man kanskje ikke skulle snakke om hamburgere på en side om vektnedgang, så kan man bruke det som et eksempel for å illustrere at mest ikke alltid er best (selv om noen føler lavkarbo er det).

Når McDonald’s selger mest hamburgere i verden, kan vi da konkludere med at de har verdens beste hamburger? 

De fleste vil kanskje være uenig i det, mens noen vil være enig. Slik er det også med dietter. Man sverger til den man selv følger, ofte av psykologiske årsaker, fordi man vil selvsagt ikke følge en diett hvis man mener andre er bedre?

Rådene påvirkes av de som gir dem!

Å tro noe annet enn at de som gir rådene, ekspertenes råd, ofte påvirkes av deres egenintereser vil være naivt. Det finnes kanskje unntak, men det anbefales alltid at man spør seg selv; «hvorfor en person sier det som blir sagt».

 

En som er personlig trener og ernæringsveileder, noe som hører ut som en flott tittel, uten at det behøver å ligge mye i det. Denne personen ville selvsagt anbefale trening, men trening fungerer ikke for alle. 

 

En som selger lavkaloriprodukter (vi) vil selvsagt anbefale at man kutter i sukkerinntaket, men det er noe som er felles for de aller fleste dietter, og kostholdsråd for den som vil gå ned i vekt. 

Enklere å gå ned i vekt ved å spise færre kalorier enn å forbrenne dem!

Noen, også ernæringseksperter, men er at svaret alltid ligger i å bruke flere kalorier enn men spiser. Som regel riktig, selv om det ikke alltid er riktig, fordi noen dietter setter ned forbrenningen slik at kroppen faktisk bruker mindre energi. Selv om man trener. Derfor virker ikke alltid forbrenningsteorien. Derfor kan det være noen som aldri ser merkbare resultater på tross av trening.

Det betyr ikke at man ikke skal trene. Trening, eller mosjon har en positiv virkning på helsen.

Hvis du ønsker å gå ned 10% av vekten din bør du kutte, eller forbrenne ekstra, 15-20% av det som er ditt normale kaloribehov per døgn (30 kcal/125 kJ per kg kroppsvekt. 

  1. Redusere kaloriinntaket fra det som gir en stabil kroppsvekt (30 kcal pr. kg) med 15-20% daglig ved å ta bort de mest kaloririke delene fra ditt kosthold. For eksempel det som kalles tomme kalorier som kan komme fra brus, juice, snop eller fettrik* mat.
  2. Øke forbrenningen med 15-20% kilokalorier hver dag. For eksempel; gå en rask tur på minst en time hver dag.

Her må man ta i betraktning at kroppen kan spille deg et puss og faktisk redusere energiforbruket fordi du gir den mindre energi. Vi er skapt med en kropp som tilpasser seg. Liker du ikke å mosjonere følger du nr. 1, og har du ikke en time til rådighet for mosjon kan du kombinere de to alternativene.

 

*I forhold til begrensning av fettrik mat vil nok de som tror og har gode opplevelser med Keto protestere, men de lever gjerne etter et stramt regime og for en som ikke gjør det er ikke deres erfaringer relevante.

Faste

16:8 dietten ser ut til å bli stadig mer populær. 16 timer faste og 8 timer hvor man kan spise. For mange gir det gode resultater i forhold til vektnedgang og det påstås å redusere risikoen for diabetes 2.

Når du spiser setter du i gang krevende prosesser i kroppens fordøyelsessystem. En hypotese er at dersom du lar kroppen få fri fra å håndtere mat i en periode, får den større anledning til å rydde opp og vedlikeholde kroppen. 

Hvorvidt denne teorien holder vann kan vi ikke si noe om, men det som fortsatt er viktig er at man ikke inntar mer kalorier enn dagsbehovet, og styrer unna slikt som sukker.

 

Dette bør du spise mer av:

 

  • Frukt: Som epler, bananer, bær, appelsiner, fersken, pærer osv.
    Grønnsaker: Brokkoli, blomkål, agurker, bladgrønnsaker, tomater…
    Frukt og grønnsaker inneholder prebiotisk fiber som stimulerer til vekst av de gode bakteriene i tarmen.
      
  • Fullkorn: Quinoa, ris, havre, bygg, bokhvete.
     
  • Sunt fett: Olivenolje, avokado, rød palmeolje (fra bær) og kokosnøttolje.
     
  • Kilder til protein: Kjøtt, fjærfe, fisk, belgfrukter, egg, nøtter, frø…

Frukt, grønt og fullkorn inneholder mye fiber, slik at du holder deg mett og fornøyd. Sunt fett og proteiner bidrar dessuten til å gi deg en god metthetsfølelse.

 

Personer med  ulcerøs kolitt er ikke anbefalt å bruke  fastedietter, eller fettrike lavkarbokurer. 

 

Faste med et måltid om dagen!

 

Det høres kanskje vanskelig, eller usunt ut, men for 10.000 år siden var det kanskje slik, at de spiste bare en gang om dagen. 10.000 år er kort tid i den menneskelige evolusjonen. Den største forskjellen er kanskje at vi i dag har et veldig lavt inntak av kostfiber, mange bare 20 g om dagen, men mennesker som levde da istiden tok slutt hadde et inntak på opptil 120g kostfiber per dag. I dag er anbefalt inntak maksimum 50 g per dag, men det er fordi de færreste har et fordøyelsessystem med nok av de riktige bakteriene som kan bryte det ned.

 

Det som tilsynelatende skjer når man spiser bare en gang om dagen er at kroppen ønsker mer sukker og da må den ta fra opplagrede reserver som ellers ligger urørt i kroppens lager.

 

Mindre inntak av kalorier enn forbruk gjelder også for den som spiser en gang om dagen! Sevsagt også mindre sukker og andre tomme kalorier. Liker du det søtt anbefaler vi våre sukkererstatninger, og drikker uten sukker. Selvsagt, naturlig søtning.