Diet concept

Mange veier til «Rom» når man vil ned i vekt

Informasjonen på denne nettsiden er IKKE ment å diagnostisere, behandle, kurere eller forebygge noen sykdom eller tilstand. Rådfør deg alltid med lege eller kvalifisert helsepersonell før du foretar betydelige endringer i kostholdet ditt. Les gjerne mer om dette på egen side.

Mange veier til "Rom" når man vil ned i vekt

Mange mener dietter er en bra ting som kan gi helsefordeler og for noen er det det, men det kan også lede til spiseforstyrrelser som anoreksi, eller ortoreksi. Det er derfor viktig at man innser at vi er alle forskjellig og at en diett som gir godt resultat for en, ikke alltid gir samme resultat for andre. Innser man ikke det kan livet bli problematisk for mange.  

Ketogen diett (lavkarbo) mest populær?

Det er vanskelig å si, men det er i alle fall den dietten folk søker mest etter. En stor andel av alle som søker på vektreduksjon, de søker etter denne dietten i følge Google Search Trends (grafen viser statistikk for de siste 12 mnd.).

Man kan se at søkeordene er forholdsvis sammenfallende. Konkluderer man med at Ketogen diett er det de fleste søker på, så er det sannsynlig (10. januar 2021), men dette vil forandre seg over tid. Den som ønsker en mer detaljert oversikt, i forhold til landsdeler kan gå inn på Google’s side for disse søkeordene.

Mest populær er ikke alltid best!

På Facebook vil du kunne finne mange norske interessegrupper for lavkarbo. Noen med nesten 40.000 medlemmer så det er helt klart at denne dietten har mange tilghengere.

 

Man kan allikevel ikke konkludere med at denne er best. For selv om man kanskje ikke skulle snakke om hamburgere på en side om vektnedgang, så kan man bruke det som et eksempel for å illustrere at mest ikke alltid er best (selv om noen føler lavkarbo er det).

Når McDonald’s selger mest hamburgere i verden, kan vi da konkludere med at de har verdens beste hamburger? 

De fleste vil kanskje være uenig i det, mens noen vil være enig. Slik er det også med dietter. Man sverger til den man selv følger, ofte av psykologiske årsaker, fordi man vil selvsagt ikke følge en diett hvis man mener andre er bedre?

Rådene påvirkes av de som gir dem!

Å tro noe annet enn at de som gir rådene, ekspertenes råd, ofte påvirkes av deres egenintereser vil være naivt. Det finnes kanskje unntak, men det anbefales alltid at man spør seg selv; «hvorfor en person sier det som blir sagt».

 

En som er personlig trener og ernæringsveileder, noe som hører ut som en flott tittel, uten at det behøver å ligge mye i det. Denne personen ville selvsagt anbefale trening, men trening fungerer ikke for alle. 

 

En som selger lavkaloriprodukter (vi) vil selvsagt anbefale at man kutter i sukkerinntaket, men det er noe som er felles for de aller fleste dietter, og kostholdsråd for den som vil gå ned i vekt. 

Enklere å gå ned i vekt ved å spise færre kalorier enn å forbrenne dem!

Noen, også ernæringseksperter, men er at svaret alltid ligger i å bruke flere kalorier enn men spiser. Som regel riktig, selv om det ikke alltid er riktig, fordi noen dietter setter ned forbrenningen slik at kroppen faktisk bruker mindre energi. Selv om man trener. Derfor virker ikke alltid forbrenningsteorien. Derfor kan det være noen som aldri ser merkbare resultater på tross av trening.

Det betyr ikke at man ikke skal trene. Trening, eller mosjon har en positiv virkning på helsen.

Hvis du ønsker å gå ned 10% av vekten din bør du kutte, eller forbrenne ekstra, 15-20% av det som er ditt normale kaloribehov per døgn (30 kcal/125 kJ per kg kroppsvekt. 

  1. Redusere kaloriinntaket fra det som gir en stabil kroppsvekt (30 kcal pr. kg) med 15-20% daglig ved å ta bort de mest kaloririke delene fra ditt kosthold. For eksempel det som kalles tomme kalorier som kan komme fra brus, juice, snop eller fettrik* mat.
  2. Øke forbrenningen med 15-20% kilokalorier hver dag. For eksempel; gå en rask tur på minst en time hver dag.

Her må man ta i betraktning at kroppen kan spille deg et puss og faktisk redusere energiforbruket fordi du gir den mindre energi. Vi er skapt med en kropp som tilpasser seg. Liker du ikke å mosjonere følger du nr. 1, og har du ikke en time til rådighet for mosjon kan du kombinere de to alternativene.

 

*I forhold til begrensning av fettrik mat vil nok de som tror og har gode opplevelser med Keto protestere, men de lever gjerne etter et stramt regime og for en som ikke gjør det er ikke deres erfaringer relevante.

Faste

16:8 dietten ser ut til å bli stadig mer populær. 16 timer faste og 8 timer hvor man kan spise. For mange gir det gode resultater i forhold til vektnedgang og det påstås å redusere risikoen for diabetes 2.

Når du spiser setter du i gang krevende prosesser i kroppens fordøyelsessystem. En hypotese er at dersom du lar kroppen få fri fra å håndtere mat i en periode, får den større anledning til å rydde opp og vedlikeholde kroppen. 

Hvorvidt denne teorien holder vann kan vi ikke si noe om, men det som fortsatt er viktig er at man ikke inntar mer kalorier enn dagsbehovet, og styrer unna slikt som sukker.

 

Dette bør du spise mer av:

 

  • Frukt: Som epler, bananer, bær, appelsiner, fersken, pærer osv.
    Grønnsaker: Brokkoli, blomkål, agurker, bladgrønnsaker, tomater…
    Frukt og grønnsaker inneholder prebiotisk fiber som stimulerer til vekst av de gode bakteriene i tarmen.
      
  • Fullkorn: Quinoa, ris, havre, bygg, bokhvete.
     
  • Sunt fett: Olivenolje, avokado, rød palmeolje (fra bær) og kokosnøttolje.
     
  • Kilder til protein: Kjøtt, fjærfe, fisk, belgfrukter, egg, nøtter, frø…

Frukt, grønt og fullkorn inneholder mye fiber, slik at du holder deg mett og fornøyd. Sunt fett og proteiner bidrar dessuten til å gi deg en god metthetsfølelse.

 

Personer med  ulcerøs kolitt er ikke anbefalt å bruke  fastedietter, eller fettrike lavkarbokurer. 

 

Faste med et måltid om dagen!

 

Det høres kanskje vanskelig, eller usunt ut, men for 10.000 år siden var det kanskje slik, at de spiste bare en gang om dagen. 10.000 år er kort tid i den menneskelige evolusjonen. Den største forskjellen er kanskje at vi i dag har et veldig lavt inntak av kostfiber, mange bare 20 g om dagen, men mennesker som levde da istiden tok slutt hadde et inntak på opptil 120g kostfiber per dag. I dag er anbefalt inntak maksimum 50 g per dag, men det er fordi de færreste har et fordøyelsessystem med nok av de riktige bakteriene som kan bryte det ned.

 

Det som tilsynelatende skjer når man spiser bare en gang om dagen er at kroppen ønsker mer sukker og da må den ta fra opplagrede reserver som ellers ligger urørt i kroppens lager.

 

Mindre inntak av kalorier enn forbruk gjelder også for den som spiser en gang om dagen! Sevsagt også mindre sukker og andre tomme kalorier. Liker du det søtt anbefaler vi våre sukkererstatninger, og drikker uten sukker. Selvsagt, naturlig søtning.