Ny forskning:
Et nytt forskningsarbeid publisert i Journal of Toxicology and Environmental Health har satt søkelyset på et av verdens mest brukte kunstige søtstoffer: sukralose, kjent fra produkter som Splenda og en lang rekke «sukkerfrie» mat- og drikkevarer. Funnene antyder at stoffet – og særlig et lite kjent biprodukt – kan ha langt mer biologisk påvirkning enn tidligere antatt.
Bakgrunnen: Sukralose og et uventet biprodukt
Sukralose brukes i alt fra lettbrus og sukkerfrie desserter til proteinbarer og «zero»-produkter. Det er opptil 600 ganger søtere enn sukker, og svært små mengder brukes i matindustrien.
Det nye fokuset handler imidlertid ikke om selve søtstoffet alene, men om et stoff som følger med: sucralose‑6‑acetate.
Dette er et kjemisk biprodukt som:
- finnes i små mengder i ferdigprodusert sukralose
- dannes i kroppen når sukralose brytes ned
- viser egenskaper som kan påvirke DNA og tarmbarrieren
Ifølge forskerne kan enkelte kommersielle produkter inneholde opptil 0,67 % av dette biproduktet allerede før inntak.
En typisk sukkerfri drikk kan inneholde over 2000 ganger EFSA sin terskel hvis produktet faktisk har 0,67 % sucralose‑6‑acetate.
Genotoksisitet: Kan skade DNA i laboratoriet
I studien ble sucralose‑6‑acetate testet på humane celler. Resultatene viste:
- DNA‑brudd (clastogenicitet)
- kromosomskader i en såkalt mikrokjernetest
- aktivering av gener knyttet til betennelse, oksidativt stress og kreftrelaterte prosesser
Dette betyr ikke at sukralose automatisk forårsaker sykdom hos mennesker, men at stoffet viser egenskaper som normalt utløser strengere toksikologisk vurdering.
Den europeiske mattrygghetsmyndigheten (EFSA) opererer med en terskel for genotoksiske stoffer på 0,15 mikrogram per dag. Ifølge forskerne kan én enkelt sucralose‑søtet drikk overstige denne grensen.
Påvirkning på tarmbarrieren («lekk tarm» i laboratoriemodeller)
Forskerne undersøkte også hvordan sukralose og sucralose‑6‑acetate påvirker tarmens epitelceller. I laboratoriemodeller så man at begge stoffene:
- svekket «tight junctions»
- økte permeabiliteten i tarmveggen
- gjorde det lettere for uønskede stoffer å passere gjennom tarmbarrieren
Dette er mekanismer som i forskningslitteraturen ofte omtales som «lekk tarm», selv om begrepet ikke brukes i medisinsk diagnostikk.
Mulig påvirkning på kroppens avgiftningsenzymer
Et annet funn var at sucralose‑6‑acetate hemmet enzymene CYP1A2 og CYP2C19, som er viktige for nedbrytning av både legemidler og naturlige forbindelser i kroppen.
Dersom dette også skjer i mennesker, kan det teoretisk påvirke hvordan enkelte medisiner metaboliseres. Dette er foreløpig ikke dokumentert i kliniske studier, men funnet gir grunnlag for videre forskning.
Hva betyr dette for forbrukere?
Studien konkluderer ikke med at sukralose er farlig i normale mengder, men den utfordrer antakelsen om at søtstoffet er «biologisk inert». Forskningen peker på at:
- kroppen kan omdanne sukralose til biologisk aktive stoffer
- biprodukter kan være til stede allerede i ferdigprodusert søtstoff
- enkelte av disse stoffene viser genotoksiske egenskaper i laboratoriet
- tarmbarrieren kan påvirkes i cellemodeller
Forskerne bak studien mener derfor at sukralose bør vurderes på nytt av regulerende myndigheter.
Hvorfor dette er relevant for oss som jobber med ernæring og helse
Forbrukere velger ofte kunstige søtstoffer for å redusere sukkerinntak, men mange er ikke klar over at «sukkerfritt» ikke nødvendigvis betyr «uten biologisk effekt». Denne studien understreker viktigheten av:
- å være kritisk til ultrabearbeidede søtningsmidler
- å følge med på ny forskning
- å velge produkter med dokumentert sikkerhet og naturlige råvarer
I Claudia Münch‑universet jobber vi nettopp med dette: å utvikle produkter som er trygge, transparente og basert på solid vitenskap – uten kunstige søtstoffer.
Kilde
Studien omtalt i denne artikkelen er publisert i Journal of Toxicology and Environmental Health og oppsummert av SciTechDaily (16. april 2026).
10 norske produkter som inneholder sukralose (E955)
- Tomatketchup uten sukker (Idun, 510 g) Sukkerfri ketchup søtet med sukralose.
- Jordbærsyltetøy uten sukker (Lerum, 330 g) Sukkerfritt syltetøy med sukralose.
- Bringebærsyltetøy uten sukker (Lerum, 330 g) Et av de mest solgte sukkerfrie syltetøyene i Norge.
- Blåbærsyltetøy uten sukker (Lerum, 330 g) Sukkerfritt syltetøy søtet med sukralose.
- Husholdningssaft uten tilsatt sukker (Lerum, 0,75 L) Sukkerfri saft søtet med sukralose.
- Proteinmelk Sjokolade (Q-Meieriene, 1 L) Proteindrikk søtet med sukralose.
- Monster Ultra White (Coca-Cola, 0,5 L) Sukkerfri energidrikk med sukralose.
- Solbærsirup uten tilsatt sukker (Lerum, 0,75 L) Sukkerfri saftvariant med sukralose.
- Yoplait Double Vanilje (4×125 g) Yoghurtprodukt søtet med sukralose.
- Skyr Proteinyoghurt Vanilje (450 g) Populær proteinyoghurt søtet med sukralose.
Bakgrunnen: Sukralose og et uventet biprodukt
Sukralose brukes i alt fra lettbrus og sukkerfrie desserter til proteinbarer og «zero»-produkter. Det er opptil 600 ganger søtere enn sukker, og svært små mengder brukes i matindustrien.
Det nye fokuset handler imidlertid ikke om selve søtstoffet alene, men om et stoff som følger med: sucralose‑6‑acetate.
Dette er et kjemisk biprodukt som:
- finnes i små mengder i ferdigprodusert sukralose
- dannes i kroppen når sukralose brytes ned
- viser egenskaper som kan påvirke DNA og tarmbarrieren
Ifølge forskerne kan enkelte kommersielle produkter inneholde opptil 0,67 % av dette biproduktet allerede før inntak.
Genotoksisitet: Kan skade DNA i laboratoriet
I studien ble sucralose‑6‑acetate testet på humane celler. Resultatene viste:
- DNA‑brudd (clastogenicitet)
- kromosomskader i en såkalt mikrokjernetest
- aktivering av gener knyttet til betennelse, oksidativt stress og kreftrelaterte prosesser
Dette betyr ikke at sukralose automatisk forårsaker sykdom hos mennesker, men at stoffet viser egenskaper som normalt utløser strengere toksikologisk vurdering.
Den europeiske mattrygghetsmyndigheten (EFSA) opererer med en terskel for genotoksiske stoffer på 0,15 mikrogram per dag. Ifølge forskerne kan én enkelt sucralose‑søtet drikk overstige denne grensen.
Påvirkning på tarmbarrieren («lekk tarm» i laboratoriemodeller)
Forskerne undersøkte også hvordan sukralose og sucralose‑6‑acetate påvirker tarmens epitelceller. I laboratoriemodeller så man at begge stoffene:
- svekket «tight junctions»
- økte permeabiliteten i tarmveggen
- gjorde det lettere for uønskede stoffer å passere gjennom tarmbarrieren
Dette er mekanismer som i forskningslitteraturen ofte omtales som «lekk tarm», selv om begrepet ikke brukes i medisinsk diagnostikk.
Mulig påvirkning på kroppens avgiftningsenzymer
Et annet funn var at sucralose‑6‑acetate hemmet enzymene CYP1A2 og CYP2C19, som er viktige for nedbrytning av både legemidler og naturlige forbindelser i kroppen.
Dersom dette også skjer i mennesker, kan det teoretisk påvirke hvordan enkelte medisiner metaboliseres. Dette er foreløpig ikke dokumentert i kliniske studier, men funnet gir grunnlag for videre forskning.
Hva betyr dette for forbrukere?
Studien konkluderer ikke med at sukralose er farlig i normale mengder, men den utfordrer antakelsen om at søtstoffet er «biologisk inert». Forskningen peker på at:
- kroppen kan omdanne sukralose til biologisk aktive stoffer
- biprodukter kan være til stede allerede i ferdigprodusert søtstoff
- enkelte av disse stoffene viser genotoksiske egenskaper i laboratoriet
- tarmbarrieren kan påvirkes i cellemodeller
Forskerne bak studien mener derfor at sukralose bør vurderes på nytt av regulerende myndigheter.
Hvorfor dette er relevant for oss som jobber med ernæring og helse
Forbrukere velger ofte kunstige søtstoffer for å redusere sukkerinntak, men mange er ikke klar over at «sukkerfritt» ikke nødvendigvis betyr «uten biologisk effekt». Denne studien understreker viktigheten av:
- å være kritisk til ultrabearbeidede søtningsmidler
- å følge med på ny forskning
- å velge produkter med dokumentert sikkerhet og naturlige råvarer
Vi jobber nettopp med dette: å utvikle produkter som er trygge, transparente og basert på solid vitenskap – uten kunstige søtstoffer.
Kilde
Studien omtalt i denne artikkelen er publisert i Journal of Toxicology and Environmental Health og oppsummert av SciTechDaily (16. april 2026).
En relevant artikkel om Kunstige søtstoffer, emulgatorer og Crohns sykdom
