Den var mer populær enn den er nå. Det kan skyldes at mange føler at det gir dem mindre frihet og dietten virker ikke like godt for alle. Det har ikke alltid noe med hvor flink man er til å gjøre de riktige tingene, for noen virker det rett og slett dårligere enn for andre. Det kan skyldes genene, akkurat som når noen legger på seg selv om de spiser og gjør det samme son andre som ikke går opp i vekt. Lavkarbo dietter kan være farlige og man bør alltid konsultere sin personlige lege, eller ernæringsfysiolog før man legger om kostholdet betydelig.
Informasjonen på denne nettsiden er IKKE ment å diagnostisere, behandle, kurere eller forebygge noen sykdom eller tilstand. Rådfør deg alltid med lege eller kvalifisert helsepersonell før du foretar betydelige endringer i kostholdet ditt. Les mer på egen side for ansvarsfraskrivelse.
Claudia Renata Peres Münch-Yttereng, CRO sorze4 AS
Master of Science, Ernæring, overvekt og spiseforstyrrelser,
Ketogen dietten (KD), eller «keto,» bruker høyfett, lavkarbo diett for å få kroppen til å forbrenne mer visceralt fett. Dette kan imidlertid være farlig for noen mennesker avhengig av deres genetikk og andre faktorer.
Den ketogene dietten har blitt brukt som et alternativ til antiepileptika (AED) for behandling av refraktære epilepsier siden 1920-tallet. Gjennomsnittlig 15–20 % av pasientene på den ketogene dietten opplever en minst 50 % reduksjon i anfallsfrekvensen; 10–40 % avbryter imidlertid dietten på grunn av enten manglende respons eller uønskede bivirkninger.
Risikostyring og tester
Det er usannsynlig at alle reagerer godt på den ketogene dietten.
Å gå keto har blitt populært på grunn av potensialet for vektreduserende effekter; en del har imidlertid indikert at denne dietten med høyt fettinnhold (70-90 % fett) ikke nødvendigvis er gunstig for personer uten diagnostisert epilepsi eller hyppige anfallsanfall. Dette kan ha hjulpet andre med å redusere vekten på kort sikt, men i det lange løp kan en keto-diett ha skadelige effekter på stoffskiftet og den generelle helsen.
Et godt balansert, kalorikontrollert kosthold er fortsatt det mest bærekraftige alternativet for sunt vekttap. Rådfør deg med en pålitelige kostholdsekspert før du prøver den ketogene dietten eller en hvilken som helst type diett som drastisk vil endre matinntaket og måltidsmønstrene dine.
Beregne responsen din på ketogen diettanalyse
Å kjenne din genetiske disposisjon for det ketogene kostholdet er nyttig for personer som tenker på å gå keto. Resultatene dine fra en DNA test kan hjelpe deg med å avgjøre om dette er den beste dietten for deg.
Kroppen du har er resultatet av både ditt DNA og dine daglige vaner
Ved å utnytte kunnskapen som er skjult i genetikken din, kan du få tilgang til den best mulige treningsrutinen og justere vanene dine for å skape en mye bedre livsstil: en som virkelig er designet for deg.
Takket være den nyeste forskningen innen genetikk og fitness, har vi bygget en plattform som gir deg DNA-basert innsikt i de beste treningsstrategiene for deg.
Lær hvordan kroppen din forbrenner fett, reagerer på kondisjonstrening og mer. Oppdag dine naturlige styrker og svakheter slik at du kan justere treningen for å gi deg best mulig resultater.
Du har kontroll, ikke ditt DNA
DNAet ditt kan fortelle deg hvilke typer trening som får deg til å forbrenne fett, eller hvor dine styrker og svakheter ligger. Du har imidlertid fortsatt kontroll. Bare fordi DNA-et ditt gjør deg bedre til å løpe utholdenhet, betyr det ikke at du må bli en maratonløper. På baksiden kan du ha god utholdenhetsgenetikk, men du hater rett og slett å løpe.
Disse genetiske egenskapene bestemmer ikke fremtiden din.
Hvis du ikke har en DNA analyse så finnes det flere som leverer slike tjenester. En av dem er LifeDNA.
Referanser
Schoeler, NE, Leu, C., Balestrini, S., Mudge, JM, Steward, CA, Frankish, A., Leung, M.-A., Mackay, M., Scheffer, I., Williams, R., Sander, JW, Cross, JH og Sisodiya, SM (2018). Genomomfattende assosiasjonsstudie: Utforske det genetiske grunnlaget for respons på ketogene kostholdsterapier for medikamentresistent epilepsi. Epilepsia, 59(8), 1557–1566. https://doi.org/10.1111/epi.14516
